Er anoreksia et sosialt avvik?

Innledning

I denne teksten skal jeg diskutere sosiale avvik og redegjøre for ulike aspekter ved psykiske lidelser. Jeg vil dra inn relevante sosiologer og sosiologiske begreper i besvarelsen min, samt redegjøre for forskjellige perspektiver. I dagens samfunn er det ifølge folkehelseinstituttet (fhi, 2018) 16-22 prosent som sliter med psykisk helse i løpet av et år, og 0,3 prosent av kvinner i Norge som sliter med anoreksi (fhi, januar, 2016). I denne oppgaven ønsker jeg å fokusere i hovedsak på anoreksi som psykisk lidelse, og årsaker til dette. For å få en forståelse av dette ønsker jeg å benytte meg av relevante sosiologiske begreper som stigma, stempling og avvik. Jeg ønsker å se om anoreksi i dagens samfunn kan bli betraktet som et sosialt avvik. Derfor velger jeg å trekke inn Howard Becker, som er en sentral sosiolog kjent for sin teori om stempling og avvik. Han har skrevet boken Outsider (1963) hvor disse sentrale begrepene blir presentert.

Ifølge Becker er det mange måter å definere avvik på, mange typer avvik er sosialt konstruert ved at bestemte mennesker får merkelappen «avviker» av menneskene de har rundt seg. Han mener at stempling er når offentlige ytringer over tid, skaper en - ofte negativ - oppfatning av noen typer mennesker eller samfunnsgrupper, som påvirker hvordan de handler og behandles. I folkemunn blir dette kalt for «ryktespredning» eller sladder. Stempling går i all hovedsak ut på hva som er rett eller galt. Vi har noen sosiale normer som det er en allmenn felles forståelse over. Derimot har vi også noen normer som er veldig kontekstbasert, de er knyttet til en spesiell posisjon eller situasjon, her gjelder ulike meninger om hva som er «rett» og hva som er «galt». Eksempler på dette er i subkulturer, hvor de sosiale normene er annerledes enn det fellesskapet ser på som normal eller akseptert oppførsel. I enkelte rusmiljø er for eksempel vold en helt vanlig måte å løse et problem på. Dersom en person utfører vold i en annen kontekst med andre personer, vil dette bli oppfattet som avvikende og straffbart. (Martiniussen. W, 2016, s.102). Med andre ord kan man si det er veldig individuelt for hva hver enkelt tenker er rett eller galt, utifra deres bakgrunn og ståsted. Det kan se ut som det ikke har blitt etablert noen enighet om hva som egentlig hører hjemme under avvikssosiologien. Noen får påfallende sanksjoner, mens andre slipper lettere unna, tiltross for at de begår samme avvikende handling. Dette kan man forklare ut ifra klasseskillene, de ulike klasser samfunnet er bygd opp av. Eksempler på klasser kan være: arbeiderklassen, øvre middelklasse og overklassen. Det er lettere å arrestere en mann fra arbeiderklassen for svindel, enn det er dersom personen er plassert i overklassen. Det er ikke nødvendigvis et «riktig» svar på hvilke ting som hører til hvor, dermed er det nok opp til hver enkelt hvordan man vil definere dette (Skog, 2006, s.16). Til tross for at det er vanskelig å definere hva som går under sosiale avvik er det viktig for meg å finne noen forklaringer og bygge på for å fremstå objektiv.

Psykisk helse

Først ønsker jeg å gjøre rede for psykiske lidelser for å gi et innblikk i omfanget av dette i Norge. I følge folkehelseinstituttet er psykiske lidelser plager og symptomer som påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og sosialisering med andre. Omtrent halvparten av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og cirka en tredjedel iløpet av et år. Bakgrunnen for psykiske lidelser i den norske befolkningen er nesten på nivå med det vi finner i andre vestlige land. De tre vanligste psykiske lidelser i Norge er angstlidelser, depressive lidelser og alkoholavhengighet/misbruk. Utbredelsen for angstlidelser, depressive lidelser og spiseforstyrrelser er høyere blant kvinner, mens hos menn er rusrelaterte lidelser mer vanlig (folkehelseinstituttet, 2009). Anoreksi Jeg vil snakke om anoreksi som et sosialt fenomen for og prøve og knytte det opp mot sosiologiske teorier. Her vil jeg presentere George Herbert Mead sine begrep om selvet og de generaliserte andre. Hvordan samfunnet påvirker enkeltmennesker, og hvordan samfunnet kan endre synet på en selv. George Herbert Meade kalles for den store inspiratoren for symbolinteraksjonismen. Det går ut på tre ideer som ble viktig i denne tankeretningen, symbol, selvutvikling og selvinteraksjon. Symbolinteraksjonismen fokuserer på personers mening i handlingene de gjør og søker å analysere felles symbol, forklaringer og måtene de blir brukt på i forskjellige situasjoner (Martiniussen, 2016, s. 80). Selvet som begrep beskriver enkeltmennesket selv og det er de genrealiserte andre som avgjør hvordan selvet betrakter seg selv. På denne måten kan vi si at samfunnets syn på deg selv kan i stor grad avgjøre hvordan du definerer din egen identitet (Martiniussen, 2016, s. 81). I følge Goffman er en av drivkreftene bak vår deltakelse i rammesetting og transformasjoner er å ta vare på vår egen idenitet. Vi søker å skape best mulig inntrykk av oss selv ovenfor de vi omgås med, samtidig som vi blir mer klar over hvem vi «er». Denne siden ved våre handlinger kaller Goffman for inntrykkskontroll (Martiniussen, 2016, s. 90). Det kan tenkes at det å slite med anoreksi er noe man skammer seg over. Man ønsker gjerne å skjule for omverdenen at man sliter med dette problemet. At når man er ute blant folk er man «frontstage» i offentligheten presenterer vi oss for omverdenen og er opptatt av å kontrollere andres inntrykk av oss selv, vi spiller en rolle. Mens når man er på hjemmebane er man mer i «backstage» og kan vise sin identitet. I følge Goffmann har vi hjelpetjenester i backstage og kan slappe av (Martiniussen, 2016, s. 90).

Anoreksi går under betegnelsen psykiske lidelser, det som er felles for alle psykiske lidelser er at de påvirker tanker, følelser, atferd, væremåte og sosialisering med andre (folkehelseinstituttet, 2009, s.15). Det kan tenkes at de som sliter med anoreksi føler seg ensom, unormal og at de ikke strekker til, det blir et slags stigma rundt ordet anoreksi, de blir gjerne stemplet som syk, folk får bare øye på brennmerket de har fått på seg. Når man får høre fra alle rundt at man er spesiell, begynner man å tro det selv. Det blir en slags selvoppfyllende profeti (Repstad, 2017, s. 55). De som sliter med anoreksi skiller seg ut fra det som blir sett på som «normal» oppførsel i samfunnet. De får ikke anledning til å stå frem som individuelle mennesker med positive og negative særtrekk. Menneskene rundt får bare øye på stigmaet, ifølge stemplingsteorien har dette to konsekvenser. Stemplingen fører til den sosiale situasjonen blir endret, et av følgene kan bli sosial isolasjon, vansker å få arbeid eller bli møtt med diskriminering (Repstad, 2017, s. 55). Det som kjennetegner en som sliter med anoreksi er at de vil være overopptatt av mat og plages med konstante tanker om mat, spising kropp og vekt. Andre ting i livet blir overskygget når mye tid og ressurser blir brukt på handlinger knyttet til mat og spising. Spiseforstyrrelsen går utover det sosiale livet, studier, jobb og relasjoner (folkehelseinstituttet, januar, 2016). Ifølge Becker går stemplingsteoriene ut på den underliggende ideen om at folkesnakk eller offentlige ytringer sakte men sikkert skaper en bestemt, ofte negativ, oppfatning av bestemte mennesker eller samfunnsgrupper, som gjør at de blir påvirket av hvordan de skal handle og behandles (Martiniussen, 2016, s. 102). Det kan tenkes at de som sliter med anoreksi isolerer seg gjerne, de føler seg syke, og vil gjerne unngå oppmerksomhet rundt dem og kroppen deres. De føler seg gjerne avslørt, og litt som en «outsider». Ifølge Becker vil den som blir betraktet som «outsider» være avhengig av to forhold: til en viss grad den som stemples som synder, hvis du oppfører deg upassende i forhold til det folk anser som upassende, og til en viss grad hvem som faktisk begår regelbrudd (Martiniussen, 2016, s. 103).

Avslutningsvis skal jeg drøfte om anoreksi i dagens samfunn kan bli betraktet som et sosialt problem ved hjelp av de ulike sosiologiske begrepene jeg har presentert i teksten. Hvis vi tar utgangspunkt i Beckers avvik- og stemplingsteori så kan det tenkes at anoreksi blir sett på som et avvik i samfunnet, fordi det skiller seg ut fra majoriteten og det som blir betraktet som normalt. Det blir også raskt stemplet i samfunnet fordi dette er noe som er synlig på kroppen. Derfor har jeg også trukket inn psykisk helse da psykiske lidelser ikke nødvendigvis kan ses med det blotte øyet, og derfor ikke like fort blir stemplet som et sosialt avvik slik som anoreksi kan. Hvis vi ser på begrepene om selvet og de generaliserte andre kan vi anta at samfunnets blikk og holdninger kan være en medvirkende årsak til at selvet kan se negativt på seg selv, som igjen kan føre til psykiske problemer og eventuelt spiseforstyrrelser.

Dette kan videre knyttes opp mot Goffmans teateranalogi om frontstage og backstage. Disse begrepene kan gi et bilde på hvordan man som person prøver å fremstå slik du tror de andre forventer. I disse settingene kan du gi deg ut for å være en annen person for å bli akseptert i samfunnet. Dette synet noen har på deg trenger ikke nødvendigvis å være reelt, man kan ha et forvridd syn på sitt eget selvbilde og dermed kan det bli en selvoppfyllende profeti.

Litteraturliste:

Folkehelseinstituttet. (2016). Fakta om spiseforstyrrelser- anoreksi, bulimi og overspisingslidelse. Hentet 28.11.19 fra: https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskelidelser/spiseforstyrrelser2/?fbclid=IwAR 3uUugDkVqJFhK6muJkguBagxj9uvJwH2HxhEqTL4PmiUUoOVLCVdmByXA Folkehelseinstituttet. (2018). Psykiske lidelser hos voksne. Hentet 27.11.19 fra: https://www.fhi.no/nettpub/hin/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/ Folkehelseinstituttet. (2009). Psykiske lidelser i Norge- et folkehelseperspektiv. Hentet 28.11.19 fra: https://fhi.brage.unit.no/fhi xmlui/bitstream/handle/11250/220092/Mykletun_2009_Psy.pdf?sequence=3 Martiniussen, W. (2016). Samfunnsliv – innføring i sosiologiske tenkemåter. (2. opplag). Oslo: Universitetsforlaget. Repstad, P. (2017). Hva er sosiologi. (3. opplag). Oslo: Universitetsforlaget. Skog, O., J. (2006). Skam og skade. (utg. 1). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.