Psykisk vold i nære relasjoner – min historie

Et lite sammendrag av min historie, fortalt av meg, Hilla.

Hilla Kristiansen

Da jeg først møtte min voldsutøver, var jeg stormende forelsket. Jeg blir ikke lett forelsket, men denne gangen traff det meg med full kraft. Følelsene jeg hadde for ham var intense, vakre og overveldende – en ren ekstase. Etter to år med kontakt ble vi et par, og jeg ble hans elskling.

Det var hans ord for meg. Et ord som en gang fikk hjertet mitt til å hoppe av glede, men som senere forfulgte meg som en mørk skygge. I mange år etter at jeg dro, ble jeg fysisk uvel bare av å høre noen si det. Jeg kunne bli kvalm, få prikking i kroppen, og det var ofte et forvarsel om et panikkangstanfall.Senere lærte jeg at dette kalles en trigger – en utløsende faktor som får traumesinnet til å reagere som om det farlige fortsatt pågår.

Jeg husker spesielt godt siste gangen jeg hørte ham si det. Jeg sto i huset som en gang var vårt hjem. Han så på meg og sa:«Det var ikke meningen at det skulle bli slik, du var jo elsklingen min.»

Dette var etter at han hadde involvert barnevernet. Jeg husker tanken som slo meg:Man gjør ikke slikt mot noen man elsker.

Samme dag kom også en av de mest ødeleggende truslene:«Om du reiser, skal jeg sørge for at du mister alle fire guttene.»

Og han holdt ord. Med hjelp fra sin familie, og en strøm av grove anklager og løgner, klarte de å gjøre trusselen virkelig. Familien hans sto samlet, bundet av hemmeligheter, og rottet seg sammen mot meg.

Psykisk vold - Hvordan det ble brukt mot meg

I denne relasjonen var jeg ikke bare hans elskling. Jeg ble også kalt:gal, ustabil, tilbakestående, ubrukelig, krevende, psykisk ødelagt.

Alle disse ordene ble brukt for å bryte meg ned – spesielt når jeg søkte forståelse eller hjelp. Dette ble ekstra tydelig i hverdagslige situasjoner hvor vi egentlig skulle støtte hverandre, som under mine kompliserte svangerskap. Han hadde umenneskelige krav til meg. Alt i huset skulle alltid være perfekt, og selv når legen hadde gitt meg beskjed om å ta det med ro for å unngå prematur fødsel, måtte jeg fortsette å stå på. Gjorde jeg det ikke, brøt helvete løs.

Selv om det fantes gode dager, hvor han strålte sammen med guttene våre, ble de mørke dagene med psykisk mishandling så altfor mange – og minnene fra dem er vanskelig å glemme.

Sammenbruddet og vendepunktet

I 2015, bare syv måneder etter at jeg mistet pappa, knakk jeg sammen. Presset ble for stort:

• to kompliserte svangerskap

• en traumatisk prematur keisersnittfødsel

• min sønns autismediagnose

• og en hverdag preget av psykisk vold som stadig eskalerte

Det var en helt normal menneskelig reaksjon å begynne å falle fra hverandre.Min redning ble å legge meg selv inn på psykiatrisk avdeling – selv om det betydde å forlate guttene mine.Jeg visste hva som ventet meg, for truslene hans hadde vært tydelige: «Om du drar, mister du guttene.»

Og slik ble det.

Jeg mistet omsorgen. Det tok meg ni år før jeg fikk omsorgen tilbake for min nest eldste sønn – en ung mann som i dag har et arr bak øret, etter å ha blitt løftet etter det opp trappen til andre etasje. «Han holdt på å rive av meg øret, mamma,» sier han, mens han kjenner på arrvevet.

Guttene og den skjulte volden

Guttene mine ble utsatt for fysisk vold i det skjulte.I dag er begge de eldste sinte på ham – sinte for at de ble frarøvet barndommen sin, og for at de to yngste brødrene vokser opp med en historie som ikke stemmer.

Vi har ikke sett de to minste på mange år. De vokser opp med et narrativ skapt av løgner og manipulasjon, og det gjør vondt å vite at sannheten er skjult for dem.

Å forstå og eie min historie

I dag ser jeg også ting fra hans perspektiv. Kunnskapen jeg har tilegnet meg, har hjulpet meg til å forstå, bearbeide og eie min historie – og, viktigst av alt, til å forstå meg selv. Dette er en innsikt jeg ønsker å dele med andre, fordi jeg vet hvor avgjørende det er for å føle seg hel igjen.

Fra offer til styrke

Jeg vet hvordan det er å stå i vold og ettervold. Jeg vet hvordan løgner, manipulasjon og foreldrefremmedgjøring kan rive i stykker et menneske. Jeg har selv båret den tunge kappen kalt «offermentalitet». Det er et sted man kan være en stund, og det kan være nødvendig i en periode. Men om man blir værende der, holder det deg fast. Ordet offer programmerer hjernen negativt. Å komme seg ut av den mentaliteten er et viktig steg. Ingen ønsker å være et offer for resten av livet.

I begrepet tidligere utsatt ligger både håp og styrke – en påminnelse om at endring er mulig.

Min vei – og hvordan jeg hjelper andre

I dag jobber jeg som psykoterapeut og erfaringskonsulent.Jeg hjelper både tidligere og nåværende utsatte med å:

• mestre hverdagen og finne tilbake til styrken sin

• forstå hvorfor de reagerer som de gjør i ulike situasjoner

• regulere nervesystemet og hele hjernen etter traumer

• forbedre hukommelsen etter traumebetinget hukommelsestap

• sette sunne grenser og respektere eget toleransevindu

• bryte triggere og destruktive mønstre

• forstå mekanismene bak vold og ettervold

Jeg ønsker også å bidra til forståelse hos dem som utøver vold, selv om de sjelden oppsøker hjelp.

Hvorfor vi må snakke om vold

I en voldelig relasjon opplever man følelsesmessige skiftninger som kan sammenlignes med været.De solfylte dagene kan være harmoniske og rolige – men stormen kommer alltid, med torden og lyn som treffer hardt.

Vold i nære relasjoner handler ikke bare om fysisk smerte. Det er en kamp om liv og død, identitet og overlevelse.

Vi må fortsette å snakke om dette. Bare ved å dele historiene våre kan vi skape forståelse, gi andre mot til å bryte fri, og bidra til et samfunn med mindre vold.

Et budskap til deg som vil ut

Jeg kommer til å dele artikler denne høsten, med innsikt og verktøy – spesielt for deg som ønsker å komme deg ut, men som ikke har klart det ennå.

For det er ikke «bare å dra». De som sier det, forstår ikke den avhengigheten og bindingen som oppstår i en voldelig relasjon.

Det første steget er å se livet ditt slik det virkelig er, uten brillene av kognitiv dissonans som du tok på deg for å overleve.Jeg håper mine artikler kan være en hjelp på veien.

Husk:

Du har kraften som skal til for å skape endring.

Jeg står bak deg, heier på deg, og går sammen med deg – men det er du som gjør jobben.

Med varme tanker,

Hilla