Et komplisert kunstverk: Traumer, sinnet og nervesystemet

La oss snakke om noe som har blitt både trendy og nødvendig: traumer. Det er en god grunn til at dette temaet er så aktuelt. Ingen går gjennom barndommen uten sår – og ingen lever et helt liv uten konsekvenser av de traumene som oppstår underveis.

Du kan vokse opp i det vi ofte omtaler som et "A4-liv", med trygghet og stabilitet – og likevel bære på dype traumer. Mange får diagnosen kompleks PTSD (CPTSD), selv når omsorgspersonene har gjort «alt riktig».

Kroppen vår er et kunstverk

Det mange ikke forstår, er at traumer ikke bare handler om dramatiske og overveldende hendelser som vold, overgrep eller ulykker. For et barn kan traume like gjerne være følelsen av å ikke bli sett, ikke bli møtt på sine behov, eller det å måtte prestere og tilpasse seg forventninger som er for store for et lite menneske å bære.

I familier med mange barn, er det ofte de eldste – og den yngste – som påtar seg roller som ikke er passende for deres alder. De blir små voksne før de egentlig har fått lov til å være barn. Har du hørt fraser som: «Du er så moden for alderen», «Du er født gammel» eller «Du har en gammel sjel»? Det høres fint ut, men ofte skjuler det et barns forsøk på å overleve i omgivelser som ikke rommer dets behov.

Når hjernen må kompensere for overveldende inntrykk og emosjonelt stress, utvikles overlevelsesstrategier. Dette kan gå på bekostning av annen utvikling – som språk, motorikk og sosialt samspill. Mange begynner på skolen med diagnoser som dysleksi og dyskalkuli, selv om det egentlig handler om traumer.

Dine traumer fra barndommen har vært med på å forme deg til den du er i dag – på godt og vondt. Nervesystemet ditt, som alltid har forsøkt å hjelpe deg å overleve, er en sentral del av dette bildet.

Den aggressive naboen på hjørnet? Han startet som en frustrert, utrygg gutt. Venninnen alle tyr til for råd? Hun måtte lære seg å ivareta andres behov da hun var altfor ung. Det plettfrie hjemmet, hvor ingenting ligger ute av plass? Ofte står det en person bak som vokste opp med umenneskelige forventninger.

Nervesystemet er kroppens ledningsnett. Det fungerer som en autopilot – og det vet mer om deg enn du selv gjør. Det lagrer informasjon uten at du er klar over det, og bestemmer i stor grad hvordan du reagerer i møte med omverden.

Derfor er evnen til å regulere nervesystemet avgjørende for å kunne helbrede seg selv og finne tilbake til sitt autentiske selv. Bak traumer, mønstre og overlevelsesstrategier finnes et ekte, levende menneske – deg.

Det er ikke alltid nok å snakke om traumene sine. Spesielt ved CPTSD kan det i noen tilfeller føre til retraumatisering, særlig hvis man har en "frys-respons" – den mest komplekse av overlevelsesstrategiene. Her forbereder kroppen seg på å dø. Alle funksjoner i organer og hjerne går i sparemodus. Du blir følelsesmessig lammet, men i den lammelsen finnes det også en dyp overlevelsesintelligens.

Kroppen og nervesystemet ditt er et kunstverk – komplekst, intelligent og tilpasningsdyktig.

Å forstå hvordan nervesystemet beveger seg mellom hyperaktivering (kamp/flukt) og nedstengning (frys), gir innsikt i din egen historie. Å se innover, inn i ditt personlige univers, er som å lese et gammelt, hemmelig manuskript. For din historie er unik – ingen andres reise er lik din.

På veien mot healing møter du ofte sekundærfølelser som skam, frykt, sorg og redsel. Under disse skjuler det seg primærfølelser – de du virkelig trenger å bli kjent med, kjenne på, og gi rom for. Ta små, trygge steg – litt hver dag. Vær mild med deg selv. Gi deg selv kjærlighet, forståelse og aksept. Valider dine egne opplevelser.

I ulike faser av reisen vil du kjenne på tyngde som kan ligne depresjon. Du kan føle deg forelsket i livet, for så å stagnere igjen. Disse fasene inneholder nøkler. De er tegn på at du våkner – og healing krever arbeid. Men det gir deg også noe: en frihetsfølelse og dypere bevissthet.

Etter hvert som du helbredes, vil ditt underbevisste og bevisste sinn begynne å samarbeide – de vil danse i takt, i stedet for å jobbe mot hverandre slik de ofte gjør før reisen begynner.

Du er ikke ødelagt. Du har uendelige muligheter til å hele deg selv. Angst, depresjon, negative tankemønstre, ME, fibromyalgi, tinnitus, og kroniske betennelser – alt dette henger sammen med hvordan kroppen din har vært i overlevelse.

Selv i de mest splittede øyeblikkene finnes det en vei tilbake til helhet. Ikke sammenlign deg med andre – din helhet er unik. Dine mål og ambisjoner skal være dine, ikke basert på andres forventninger.

Nervesystemet kan reguleres gjennom pusteteknikker, meditasjon, TFT-tapping, urter og nyttevekster som balanserer hormonsystemet, og somatiske øvelser.

Det er utrolig interessant å lære hvordan alt henger sammen. For meg finnes det flere fordeler ved å gå healingens vei – fremfor å forbli i offermentalitet og reaktivitet.

Ingenting er gjort unna – men alt er mulig.